Dagen etter fikk Amundsen følgende telegram fra Kong Haakon VII: «Vi gratulerer med lykken som alltid fulgte Dem også i går Haakon R» Roald Amundsen ble etter utdannelsen rulleført som menig i Hærens flyvåpen.

KJELLER 1913–1914

LANDETS FØRSTE FLYELEV

ROALD AMUNDSEN TAR INTERNASJONALT
FLYSERTIFIKAT (KALT‘ PATENT’) NR 1 FOR SIVILE

Tekst: Einar Sem-Jacobsen

Redigert: Oberst Knut Kinne, en av initiativtagerne
til Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF)

Høsten 1913 var Roald Amundsen i USA på foredragsturne, og han var samtidig opptatt med forberedelsene til en ny nordpolsferd. Etter en flytur i San Francisco fikk han øynene opp for flyvningens muligheter.

1913
Da han kom hjem til Norge igjen, kom han i løpet av vinteren på flere besøk til Kjeller for å bli med Einar Sem-Jacobsen som passasjer. Flyturene interesserte ham mer og mer, og han ba om å få anledning til å lære og fly selv. Forsvarsdepartementet ga straks tillatelse til dette.

I boken «Til veirs på norske vinger» gir Sem-Jacobsen oss et innblikk i utdannelsen av den første flyeleven:

«Vi hadde ennu intet skolefly med dobbelte styreorganer, men det var fort gjort å få forarbeidet sådanne, og så begynte treningen.

Det var meget beskjedne forhold på flyveplassen dengang. Vi overnattet som regel på Lillestrøm stasjon og spaserte ved 5–6 tiden om morgenen op til flyveplassen, drog ut en maskin og etter en kort prøvekjøring av motoren bar det tilværs.

Sindig og rolig tok han det, selv om det av og til kunne se litt prekært ut. For enden av den hundre meter lange startplass var en dyp grøft med jordvoller på begge sider.

Når sne eller søle av og til sinket farten i starten, kunde det falle vanskelig å få den 70 hk maskin til værs, men aldri viste han spor av nervøsitet selv om vi nærmet oss uhyggelig grøften før maskinen slapp bakken.

Det var ikke særlig komfortable fly vi den gang hadde. Plassen i gondolen var meget trang.

Forrest satt føreren på et lite kurvsete og bak ham høit oppe på bensintanken satt passasjeren eller eleven. De dobbelte styrehåndtak var slik anbragt at den som satt bakerst måtte strekke armene frem på begge sider av føreren for å følge med i styringen.

Særlig bekvem stilling var det ikke hverken for den forreste eller bakerste. Han på bensintanken satt også i temmelig sterk lufttrekk helt ubeskyttet mot vær og vind.

Skulde vi tale sammen måtte vi rope inn i ørene på hverandre og enda falt samtale vanskelig.

Efter to-tre dagers flyvning byttet Amundsen og jeg plass. Min spenning første gang jeg fulgte ham som passasjer gikk hurtig over. Presis på merket gikk maskinen til værs, støtt og rolig fløi vi de vanlige runder og satte så kurs for landing. Akkurat på merket tok maskinen lett svevende bakken og rullet op på plass. Og slik drev vi på morgen og aften så ofte været tillot det.

1914
Den 11. juni var han kommet så langt, at han skulde ta den avsluttende prøve for det internasjonale flyvercertifikat.

Landingsprøven fra 100 meter høide med helt stanset motor kunde man den gang ikke ta på Kjeller, dertil var flyveplassen altfor liten. Vi bestemte oss derfor til å fly til Gardermoen og der utføre prøven.

Rolf Thommesen, Thaulow og Robert Stephanson skulde være dommere. Amundsen og jeg startet med et fly, ritmester Thaulow med et annet. Vi kom vel frem.

Før prøven skulde jeg gå op en tur med Roald Amundsen som passasjer for å vise ham, hvordan prøven skulde utføres.

Ikke før var vi kommet op i en 20–30 meters høide før jeg merket, at hverken bakre høideror eller sideror virket. Med et brak styrtet flyet i bakken. Støtet var så kraftig at det blev smadret fullstendig. De kraftige gondolbjelker av ask boret sig en meter inn i den hårde sandbakke, men vi kom begge fra det uten den ringeste skade, bare noen blå merker hist og her.

Årsaken til ulykken var, at styreledningen var røket og kommet inn i propellen og som et nøste viklet sig op om navet på denne.

Nu kom Thaulows fly oss til god nytte. Vi fikk lånt det og så gikk vi op igjen. Efter at jeg hadde vist hvordan prøven skulde utføres, gikk Amundsen på ny op og tok med glans sin siste prøve og hadde dermed som den første tatt internasjona!t flyvercertifikat her hjemme». Så langt Sem-Jacobsens beskrivelse.

Dagen etter fikk Amundsen følgende telegram fra Kong Haakon VII:

«Vi gratulerer med lykken som alltid fulgte Dem også i går Haakon R»

Roald Amundsen ble etter utdannelsen rulleført som menig i Hærens flyvåpen.

Kilde: KFF

---

Bli med i Flybataljonen og støtt DIN lokale flyplass!

Meld deg inn i dag!

http://airbattalion.com

Se bilder fra Kjeller Aerodrome på Flickr.

Se bilder fra AeroNorge på Flickr.

Europa Nostra med opprop i Det europeiske kulturarvåret 2018.

KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Europas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs positive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå!

Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin.

Les hele oppropet fra Europa Nostra.