KJELLER BLIR FLYPLASS

Søndag 8. september 1912 satte rittmester Thaulow og løytnant Sejerstedt seg på toget til Lillestrøm på befaring etter en brukbar flyplass. De syklet rundt på Romerike, og valget av Kjeller skjedde dagen etter. Et jordstykke på 150 mål ble leiet av Kjeller gård. Både flygere og mekanikere ble gjestfritt mottatt, og de fikk både losji og kontorplass på Kjeller gård den første tiden. Låven nede ved Fetveien fungerte som hangar.

Det første flyet kom med hesteskydd til Kjeller 14. september, og monteringen ble foretatt i løpet av en uke. Flyet fikk navnet «Njaal», og lørdag 21. september var det klart for første flytur. Rittmester Thaulow gjennomførte en 12 minutters flytur, og dette var første gang flyging fant sted på Kjeller.

Den andre Longhorn flyet var blitt fraktet til Heradsbygd, og montert der for deltakelse i Hærens store høstmanøver. Flyet fikk navnet «Ganger Rolf», og ble av kaptein Sem-Jacobsen fløyet til Kjeller den 25. september 1912. Dette var ny skandinavisk lengderekord på 170 km.

Det ble en stadig økende aktivitet på Kjeller i årene som fulgte. Allerede i september 1912 leverte Strømmen Trævarefabrikk det første såkalte «flyskur» på 13x30 meter, som foruten hangarhall ga plass til verksted og kontorer. I dette skuret ble to litt modifiserte utgaver av «Longhorn» bygget i 1913, og dette var de første norskbygde flyene.

I 1916 ble flyplassen utvidet til 650 mål pluss 50 mål for boliger. Bl.a. ble sletta på den andre siden av elveleiet Sogna innkjøpt. Her ble det man til daglig kalte «den ytre flyplass» anlagt, og to lange hangarer («hundremeteren») ble oppført i 1917.

Først i 1935 ble det indre og det ytre området slått sammen til en flyplass. Det ble i disse årene bygget en rekke verksteder og flyskur rundt på plassen (10 flyskur langs Fetveien), og det ble også oppført boliger og forlegninger i det som senere ble kalt «Kjellerbyen».

HÆRENS FLYVEVESEN

Hærens flyvevesen ble formelt opprettet på Kjeller høsten 1913, og bestod av en Taktisk avdeling med rittmester Thaulow som sjef og en Teknisk avdeling med kaptein Sem-Jacobsen som sjef.

I 1918 ble Søndenfjeldske flyavdeling organisert på grunnlag av Taktisk avdeling, og avdelingen fikk tilhold i «hundremeteren».

I 1919 vedtok Stortinget at Søndenfjeldske flyavdeling skulle omdannes til en Flybataljon, med en jagerving, en speiderving og en bombeving. Kjeller var da blitt vert for en etter forholdene stor militær virksomhet, som foruten Flybataljonen med ca. 30 fly organisert som en kadre med årlige øvelser, omfattet Hærens flyveskole med ca. 25 fly og Kjeller flyfabrikk.

HÆRENS FLYVESKOLE

Hærens flyveskole ble opprettet 1. juli 1914, og den var i full drift helt til krigsutbruddet i 1940. Utdanning av flygere hadde imidlertid startet før, og Roald Amundsen fikk således flysertifikat nr. 1 den 11. juni 1914.

Flyveskolen startet med Maurice Farman, men skiftet til nyere fly litt etter hvert som slike ble tilgjengelige. Kjeller flyfabrikks egenkonstruksjon «Kaje» var i mange år svært populær, men fra 1929 ble britiske «Moth» og «Tiger Moth» tatt i bruk som skolefly.

HÆRENS FLYVEMASKINFABRIK

I 1915 vedtok Regjeringen at det skulle føres opp en flyfabrikk på Kjeller, og bygget stod ferdig høsten 1916. Den nye fabrikkbygningen hadde to etasjer og kjeller.

Kilde: Kjellers 90-årsjubileum 2002

Se bilder fra Kjeller Aerodrome på Flickr.

Se bilder fra AeroNorge på Flickr.

Europa Nostra med opprop i Det europeiske kulturarvåret 2018.

KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Europas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs positive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå!

Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin.

Les hele oppropet fra Europa Nostra.